Står lykkeland og velferdsstat for fall?
Rett før påske la regjeringen frem Perspektivmeldingen – et 200-siders dokument om utsiktene til norsk økonomi frem til 2060. Konklusjonen var ikke ny og heller ikke overraskende: Skal Norge beholde sin posisjon som lykkeland og velferdsstat må produktivitetsveksten opp (igjen).
Det vil i praksis si at vi må produsere mer; enten ved at flere bidrar i arbeidslivet og/eller at vi øker effektiviteten og produserer mer per arbeidstaker. Dette er selvfølgelig en trussel dersom vi ikke får det til, men jeg mener at vi har en stor digital fordel i Norge og Norden og at vi må se på utfordringen som en enorm forretningsmulighet – så sant vi klarer å fortsette å øke digitaliseringsnivået.
HAMSTERHJUL VS TEKNOLOGI
Produktivitetsvekst er utfordring #1 for de fleste næringslivsledere og spørsmålet om hvordan vi kan vi jobbe smartere, raskere, billigere, bedre og mer lønnsomt er oppe i de fleste styrerom og ledergrupper jevnlig. Jeg har vært i outsourcingsbransjen i ca 10 år og har med stor interesse fulgt den teknologiske utviklingen og de muligheter det gir og hvordan det tilfører effektivitet til økonomi og lønnsområdet.
I outsourcingsbransjen er det nettopp effektivisering vi lever av. Vi vet vi kan effektivisere – fordi vi hele tiden tar i bruk ny teknologi, effektiviseringsverktøy og automatiseringsmuligheter, og kombinere dette med tung fagkompetanse. Vi bruker derfor mindre tid på en bedre leveranse.
Vi har på min fartstid i bransjen gått fra manuell håndtering av bilag, til tilnærmet helautomatisert prosesser hvor oppgavene til en regnskapskonsulent er betydelig endret. Arbeidsdagen har i stor grad gått fra punching til kontroll og bli en rådgivningsfunksjon.
Denne endringen har ikke kommet av seg selv. Det har krevd, og fortsetter å kreve, tid, investering, opplæring og innsats. I outsourcingsbransjen er det en selvfølge å investerer både tid og penger i kompetanse, teknologi, verktøy og arbeidsprosesser som bidrar til en mest mulig effektiv leveranse, men for interne regnskaps- og lønnsavdelinger kan være krevende å holde seg oppdatert. Resultatet er dessverre ofte at det jobbes «på gamle måten» og det koster bedriftene dyrt.
Hos oss i Amesto AccountHouse tror vi på, og omfavner bruk av teknologi og innovative løsninger, og vi gleder oss over utviklingen med digitalisering, automatisering, roboter og kunstig intelligens. Vi tror imidlertid ikke på hamsterhjuleffektivsering. Vi tror ikke at å løpe raskere, bruke billigere arbeidskraft eller kutte på leveranser, vil bidra til å løse produktivitetsutfordringene den norske økonomien står ovenfor. Det må en fundamental endring til, og vi må hente ut verdien teknologien byr på. Det er bra for våre ansatte, våre kunder, og det er til og med bra for Norge!
HVOR LIGGER TIDSBESPARELSENE?
Under ser vi et bilde av hvordan forretnings-Norge ligger an med tanke på digitalisering. Grafen er hentet fra Digital Economy and Society Index (DESI) og selv om vi er på god vei mot å være «heldigitaliserte» er det et par punkter som i mine øyne blinker rødt. Kun 47 prosent av norske bedrifter bruker efaktura. Her er det et enormt potensiale for effektivisering. Det vil redusere tidsbruken til mange bedrifter betraktelig, og det vil gi rom for produktivitetsvekst. En annen ting er at kun 32 prosent av bedrifter bruker en eller annen form for skytjeneste. Her kan man gjøre kostnadsbesparelser og tidsbesparelser ved at ansatte blir mer fleksible i når og hvor de jobber, brukere av regnskapet får sanntidsinformasjon, bedre oversikt og kontroll, samtidig som det gir store effektivitetsmuligheter ved arbeidsdeling.
GLOBALISERING – TIDENES FORRETNINGSMULIGHET
Jeg registrerer med glede at regjeringens Perspektivmelding ikke bare fokuserer på utfordringer rundt digitalisering, men omtaler mulighetene som ligger i teknologi og tiden vi er inne i:
«Mer og bedre bruk av teknologi er avgjørende for økt produktivitet i næringslivet. En digital økonomi kan bidra til vekst og sysselsetting ved å skape grunnlag for investeringer og innovasjon, lette tilgangen til større markeder og redusere betydningen av geografisk lokalisering og et lite hjemmemarked»Norge er et forholdsvis lite marked og som både selskap og land bør vi være opptatt av å øke internasjonal samhandling. Teknologi gjør dette arbeidet betydelig enklere og gir oss muligheter vi aldri har vært i nærheten av tidligere, og som vi fremdeles bare pirker i: Et gigantisk marked er bare tastetrykk unna. Markeder vi før måtte ha fysisk og lokal tilstedeværelse, kan vi betjene via gode teknologiske løsninger. Og her har Norge foreløpig et konkurransefortrinn. Vi er et av de mest digitaliserte landene i verden. I følge Digital Economy and Society Index (DESI) ligger Norge på andre plass i Europa, rett etter oss kommer Finland og Sverige. Kun Danmark ligger foran oss.
Det er ikke utenkelig at Norge kan bli den nye outsourcing-nasjonen, kanskje til og med «det nye India». Fortsetter vi med smart digitalisering – skytjeneseter, robotisering og kunstig intelligens kan vi troligvis bli en outsourcing-nasjon.
MERKER ENDRING
I Amesto AccountHouse er vi heldig å ha et stort mangfold av kunder, både innenfor størrelser, bransjer og geografi. De siste årene har vi merket globaliseringen på kroppen og vår organisasjon opplever en markant økende trend av internasjonale kunder som anser Norden som ett marked og som ønsker en leveranse på tvers av de nordiske landene. Bruk av teknologi, herunder skybaserte økonomi- og rapporteringssystem muliggjør dette.
For oss, har det åpnet seg nye muligheter som en Nordisk organisasjon. Denne muligheten utnytter vi selvfølgelig og leverer Nordic Accounting og Nordic Payroll tjenester til nordiske og internasjonale kunder. Verdien for våre kunder å kunne forholde seg til én leverandør, med felles systemer, verktøy og rapportering/prosesser er stor. Dette er bare begynnelsen på muligheter teknologi og globalisering gir oss.
MEN, det fordrer at vi setter oss i førersete når det gjelder utvikling. Vi må satse og investere.
NORSKE LEDERE OG STYREMEDLEMMER: VÆR DITT ANSVAR BEVISST
Ifølge SSB er 9 av 10 av mannlige styremedlemmer over 45 år og hele 16 prosent er i pensjonsalder. Aldersstatistikken er noe lavere for kvinnelige styremedlemmer, 8 av 10 er over 45 år, men bare 2 prosent er i pensjonsalder. Alder bringer erfaring og (ofte) klokskap til styrebordet. Men alder kan også være en alvorlig hindring for teknologisk utvikling i et selskap. Den tanken kombinert med undersøkelsen fra analyseselskapet Rock it som viser at én av fire norske toppledere får stryk i teknologiske kunnskaper bekymrer meg.
Dette er i utgangspunktet dårlige nyheter for en økonomi som er avhengig av produktivitetsvekst drevet av teknologisk utvikling, innovasjon og digitale ledere. Det er også dårlig nytt hvis vi vil nå ut til et nytt globalt marked ved bruk at høyteknologiske løsninger. Det er dessverre slik at mange av oss som ikke er vokst opp på 2000-tallet stiller med ett lite handikap når det gjelder å bruke og omfavne teknologi. Benytter man seg ikke av teknologi, sosiale medier osv. privat, er det nærliggende å anta at det også gjelder på jobb og i styrerommet.
Jeg tror og håper de aller fleste styremedlemmer og toppledere er sitt ansvar bevisst, nemlig å omgi seg og lytte til medarbeidere og rådgivere som har riktig teknologisk og digital kompetanse. Vi må se mulighetene. Vi må investere og effektivisere, vi må ta i bruk både roboter og kunstig intelligens og vi må være tilstede på sosiale plattformer. Da vil vi oppleve videre produktivitetsvekst og da vil vi også virkelig kunne delta i globaliseringen.
Takk og lov for globalisering, roboter og kunstig intelligens!
Les gjerne om hvordan vi i Amesto AccountHouse økte nysalget med 60 prosent ved bruke av sosiale medier.
