Åpenhetsloven stiller helt nye krav til norske virksomheter. Den handler ikke bare om rapportering, men om ansvarlig næringsliv i praksis – hvordan selskaper sikrer menneskerettigheter, anstendige arbeidsforhold og åpenhet i hele leverandørkjeden.For mange ledere kan loven virke omfattende og krevende, men i praksis er den et rammeverk som hjelper virksomheter til å jobbe mer systematisk med bærekraft, risikohåndtering og ansvarlighet.
I dette blogginnlegget ser vi nærmere på:
Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022 og skal sikre åpenhet om arbeidsforhold og menneskerettigheter i leverandørkjeder. Loven pålegger større norske virksomheter å:
Åpenhetsloven bygger på OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). Den er en del av en større europeisk utvikling der stadig flere land innfører liknende regler – og hvor EU jobber med et nytt direktiv (Corporate Sustainability Due Diligence Directive – CSDDD) som vil samkjøre kravene.
Norske virksomheter som allerede nå tar loven på alvor, står bedre rustet for fremtidige EU-krav.
Les også blogginnlegget: Hva er Åpenhetsloven?
1. Forankring av ansvarlighet (§4)
Styret har ansvar for å organisere arbeidet med åpenhet og ansvarlighet. Det betyr å integrere etiske retningslinjer i strategi, avtaler og rutiner – særlig i leverandørkontrakter.
2. Aktsomhetsvurderinger
Dette er selve kjernen i loven. Virksomheten skal identifisere og vurdere risiko for negativ påvirkning på mennesker, samfunn og miljø.
En aktsomhetsvurdering innebærer:
Målet er å stanse, forebygge eller redusere negative konsekvenser – og sikre ansvarlig drift.
3. Offentliggjøring av redegjørelse (§5)
Alle omfattede virksomheter skal årlig publisere en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene på sine nettsider. Den skal være oppdatert innen 30. juni hvert år og beskrive organisering, retningslinjer, risikoer og tiltak.
4. Innsynsrett for enhver (§6)
Alle – fra forbrukere til journalister og investorer – kan be om informasjon om hvordan en virksomhet håndterer faktiske eller potensielle negative konsekvenser. Virksomhetene har 3 ukers frist på å svare.
Mange bedrifter lurer på hva som faktisk kreves. En praktisk tilnærming kan være:
Dette skaper en kontinuerlig prosess for ansvarlighet, ikke bare en engangsøvelse.
For næringslivet betyr loven mer enn bare etterlevelse:
Kort sagt: Åpenhetsloven er en mulighet til å drive bedre, tryggere og mer ansvarlig virksomhet.
Vi i Amesto FootPrint har utviklet en strukturert prosess for å sikre etterlevelse av Åpenhetsloven. Vi hjelper selskaper med alt fra forankring i styret, første risikovurdering, leverandørundersøkelser og tiltak – til ferdig rapport og offentliggjøring.
Les mer om hvordan vi kan hjelpe din virksomhet med Åpenhetsloven her
Åpenhetsloven i praksis betyr å jobbe systematisk med aktsomhetsvurderinger, åpenhet og oppfølging av leverandørkjeden. Loven stiller tydelige krav til norske virksomheter – men gir også muligheter til å styrke konkurransekraft, tiltrekke seg kapital og bygge tillit.
Hvordan står det til i ditt selskap? Har dere strukturene på plass, eller trenger dere bistand til å komme i gang?
Kontakt oss i Amesto Footprint via skjemaet under – vi hjelper dere gjerne med å etterleve Åpenhetsloven på en effektiv og praktisk måte