Hva er Åpenhetsloven?
Åpenhetsloven er en norsk lov som stiller krav til større virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold – både i egen drift og i hele leverandørkjeden. Loven ble vedtatt av Stortinget og trådte i kraft 1. juli 2022. Målet er å fremme virksomheters ansvarlighet, og sikre transparens knyttet til produksjon av varer og tjenester.
Åpenhetsloven er et viktig steg i Norges arbeid for å oppfylle FNs bærekraftsmål, spesielt mål 8 (anstendig arbeid og økonomisk vekst), mål 12 (ansvarlig forbruk og produksjon), og mål 16 (fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner).
Hvorfor ble Åpenhetsloven innført?
Loven er et svar på økende forventninger om bærekraft og ansvarlig næringsliv, både fra forbrukere, investorer og myndigheter. Den legger til rette for at virksomheter tar aktivt ansvar for hvordan varer og tjenester blir produsert – ikke bare hos seg selv, men også hos sine leverandører og samarbeidspartnere.
Ved å innføre krav til aktsomhetsvurderinger, informasjonstilgang og offentliggjøring, skal åpenhetsloven bidra til at:
- Arbeidstakere behandles rettferdig
- Menneskerettigheter respekteres
- Forbrukere og samfunnet får innsyn i virksomheters praksis
Hvem gjelder Åpenhetsloven for?
Åpenhetsloven gjelder for større virksomheter hjemmehørende i Norge, og utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge og er skattepliktige her.
Loven gjelder for selskaper som:
- Er definert som store foretak etter regnskapsloven §1-5
eller - Oppfyller minst to av disse tre kriteriene:
- Salgsinntekter over 70 millioner kroner
- Balansesum over 35 millioner kroner
- Gjennomsnittlig antall ansatte over 50 årsverk
To viktige presiseringer:
-
Konsernregler: Morselskaper omfattes dersom konsernet samlet oppfyller kravene.
-
Indirekte forpliktelser: Små og mellomstore bedrifter kan bli berørt gjennom kundeforhold til større virksomheter som må dokumentere sin leverandørkjede.
Hva krever Åpenhetsloven?
Virksomheter som omfattes av loven har fire hovedplikter:
1.Forankring av ansvarlighet (se de neste sidene)
2.Gjennomføre aktsomhetsvurderinger
3.Redegjørelsesplikten
4.Informasjonsplikten
-
Ansvarlighet må forankres tydelig i styret og integreres i virksomhetens overordnede retningslinjer og strategi, inkludert etiske retningslinjer.
-
Dette legitimerer gjennomføringen av undersøkelser og risikovurderinger i hele verdikjeden.
-
Uten en klar forankring i styret øker risikoen for manglende etterlevelse av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, noe som kan skade selskapets omdømme og juridiske stilling.
-
Styreleder besvarer gjerne spørsmål om hvordan styret sikrer respekt for grunnleggende menneskerettigheter og gode arbeidsforhold i hele verdikjeden.
Årlige aktsomhetsvurderinger kartlegger og styrer risiko for negativ påvirkning på menneskerettigheter, arbeidsforhold og miljø i virksomheten og leverandørkjeden. Selv om bedrifter skaper verdier og arbeidsplasser, kan aktiviteter også skade mennesker og miljø. OECDs retningslinjer krever at bedrifter respekterer menneskerettigheter, ivaretar arbeidstakers rettigheter, beskytter miljøet og unngår korrupsjon.
Alle virksomheter som omfattes av loven må publisere en årlig redegjørelse som beskriver:
- Hvordan aktsomhetsvurderinger er gjennomført
- Hvilke funn som er gjort
- Hvilke tiltak som er iverksatt
Redegjørelsen skal være lett tilgjengelig på virksomhetens nettside innen 30. juni hvert år. Det skal også opplyses i årsberetningen hvor den finnes. Ved vesentlige endringer i risiko eller tiltak må redegjørelsen oppdateres utenom den faste fristen.
Åpenhetsloven gir enhver rett til å be om informasjon om hvordan en virksomhet håndterer risikoen for menneskerettighetsbrudd og dårlige arbeidsforhold. Dette gjelder både generelle rutiner og konkrete forhold i leverandørkjeden.
Virksomheten er forpliktet til å:
- Gi skriftlig svar innen tre uker
- Sørge for at informasjonen er forståelig og dekkende
Det kan i spesielle tilfeller være grunnlag for utsatt svarfrist, men dette må begrunnes.
Hvem fører tilsyn med Åpenhetsloven?
Forbrukertilsynet har ansvar for å føre tilsyn og veilede virksomhetene. I oppstartsfasen vektlegger de dialog og opplæring, men ved alvorlige eller gjentatte brudd på loven, kan tilsynet ilegge sanksjoner.
Eksempler på brudd som kan føre til reaksjoner:
- Manglende eller mangelfull redegjørelse
- Ikke å svare på informasjonsforespørsler
- Åpenbare feil eller utelatelser i risikovurderinger
Kom i gang med Åpenhetsloven – enkelt og digitalt
Mange virksomheter synes det er utfordrende å vite hvor de skal begynne. Vi i Amesto Footprint har utviklet en digital som hjelper deg raskt og effektivt i gang med arbeidet rundt åpenhetsloven – enten du trenger å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, skrive redegjørelser eller håndtere informasjonsforespørsler.
Vår løsning støtter hele prosessen – fra kartlegging til rapportering – og er utviklet for å gjøre det enklere for deg å oppfylle lovkravene.
Les mer om den digitale løsningen og hvordan du kommer i gang her.
Oppsummering: Hva betyr Åpenhetsloven for deg?
Åpenhetsloven handler ikke bare om plikt – det handler om tillit, ansvar og fremtidens måte å drive forretning på. Gjennom tydelige krav til kartlegging, åpenhet og informasjon setter loven en ny standard for bærekraftig og ansvarlig næringsliv i Norge.
Start i dag – Amesto Footprint hjelper deg hele veien.
