Hvordan komme i gang med bærekraftsrapportering | Amesto FootPrint

Bærekraftsrapportering er en virksomhets praksis for å rapportere offentlig om sine økonomiske, miljømessige og sosiale påvirkninger, og hvordan virksomheten bidrar, positivt eller negativt, til en bærekraftig utvikling. De siste 25 årene har ikke-finansiell rapportering fått en stadig viktigere rolle, og blir i dag i stor grad likestilt med finansiell rapportering når det gjelder datakvalitet, etterprøvbarhet og beslutningsgrunnlag.

Hvorfor har bærekraftsrapportering blitt så viktig?

Bevisstheten rundt bærekraft har økt kraftig blant innbyggere, virksomheter og myndigheter. Samtidig stilles det stadig større krav til næringslivets ansvar knyttet til klima, miljø og menneskerettigheter.

Ifølge KPMG Survey for Sustainability Reporting rapporterer:

• 80 % av verdens største selskaper
• 73 % av de 250 største selskapene globalt

i tråd med GRI-standardene.

Dette viser tydelig at bærekraftsrapportering har gått fra å være “nice to have” til å bli forretningskritisk

Bærekraftsrapportering er mer enn et klimaregnskap

Selv om Parisavtalen og klimaendringer har gitt stort fokus på utslipp og klimaregnskap, handler bærekraftsrapportering om mer enn CO₂.

Den omfatter også:

• Sosiale forhold
• Menneskerettigheter
• Arbeidsforhold
• God virksomhetsstyring (ESG)

People, Planet og Profit – helhetlig rapportering

Helhetlig bærekraftsrapportering gir interessenter innsikt i:

• Hvordan virksomheten drives
• Hvilke konsekvenser aktiviteten har på klima, miljø og sosiale forhold
• Hvordan virksomheten jobber systematisk med forbedring

Gjennom åpenhet og strukturert rapportering kan virksomheter bidra til økt tillit, bedre beslutninger og en mer bærekraftig verden.

Lurer du på hvordan andre bedrifter etterlever de tre P-ene? Her kan du lese våre caser.

Fordeler med bærekraftsrapportering

Interne fordeler

• Tydeligere visjon og strategi: Bærekraftsrapportering kobler virksomhetens formål, visjon og strategi til global bærekraft, og gir ledelsen et bedre beslutningsgrunnlag.
• Bedre risikostyring: Strukturert rapportering avdekker tidlige risikofaktorer knyttet til klima, miljø, sosiale forhold og styring, og gjør det mulig å handle før utfordringer oppstår.
• Økt innsikt i interne prosesser: Krav til datainnsamling og styring gir bedre oversikt, tydeligere mål og identifiserer muligheter for effektivisering og kostnadsbesparelser.
   
• Motiverte og engasjerte ansatte: Involvering i bærekraftsarbeidet øker engasjementet, styrker kulturen og gjør virksomheten mer attraktiv for nye talenter.

Eksterne fordeler

• Styrket omdømme og tillit: Åpen og troverdig bærekraftsrapportering bygger tillit hos kunder, partnere og samfunnet, og reduserer omdømmerisiko.
• Enklere tilgang på kapital: God bærekraftsstyring og ESG-rapportering gir investorer bedre innsikt i langsiktig verdiskaping og kan gi tilgang til kapital på bedre vilkår.
• Bedre dialog med interessenter: Økende krav til transparens gjør helhetlig ESG-rapportering til et viktig verktøy for dialog med investorer, kunder og samarbeidspartnere.
• Redusert regulatorisk risiko: En strukturert tilnærming gjør det enklere å etterleve nye lover og rapporteringskrav – og å ligge i forkant av regulatoriske endringer.

Hvordan kommer man i gang med bærekraftsrapportering?

Å komme i gang med bærekraftsrapportering innebærer en strukturert prosess som gir virksomheten oversikt, kontroll og retning i bærekraftsarbeidet. Prosessen består typisk av følgende steg:

1. Kartlegging av interessenter
Første steg er å identifisere virksomhetens viktigste interessenter, som ansatte, kunder, leverandører, eiere og myndigheter. Dette gir innsikt i hvilke forventninger og krav som stilles til virksomheten, og legger grunnlaget for videre prioriteringer.

2. Vesentlighetsanalyse
Deretter gjennomføres en vesentlighetsanalyse for å identifisere hvilke temaer som er mest relevante og har størst påvirkning – både for virksomheten og for omgivelsene. Analysen bidrar til å prioritere riktig og sikre at rapporteringen fokuserer på det som faktisk er viktig.

3. Strukturert datainnsamling
Bærekraftsrapportering krever systematisk innsamling av data innen miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. God datakvalitet gir bedre styring, mer pålitelig rapportering og gjør det mulig å måle utvikling over tid.

4. Åpen og konsistent rapportering
Til slutt sammenstilles informasjonen i en helhetlig rapport som er åpen, konsistent og etterprøvbar. Dette sikrer transparens, sammenlignbarhet og troverdighet overfor interessenter.

Bærekraftsrapporteringen gir et solid grunnlag for både strategisk styring og etterlevelse av kommende krav. Resultatet er en helhetlig rapport som synliggjør virksomhetens påvirkninger og hvordan disse håndteres. Dette bidrar til økt åpenhet, styrket ansvarlighet og et bedre beslutningsgrunnlag for alle interessenter.

Lover, reguleringer og ESG-krav

De neste årene vil virksomheter møte en bølge av nye krav og reguleringer knyttet til ESG og bærekraftsrapportering. En strukturert tilnærming gjør det enklere å:

• Etterleve regelverk
• Ligge i forkant
• Redusere risiko

Amesto footprint hjelper deg gjerne i gang med bærekraftsrapportering

I Amesto FootPrint jobber vi med bærekraft som hovedfokus. Vi hjelper virksomheter med å etablere struktur, systemer og rapportering som gir reell verdi, ikke bare etterlevelse.

Vi i Amesto FootPrint jobber med bærekraft som hovedfokus. Les mer om oss og kom i kontakt her.