Gaver i forretningsforhold – hva er lov, hva er lurt, og hva er skattepliktig?

Sammen med PC-en og jobbpapirene legger du en flaske vin i veska. En eksklusiv Amarone, gitt av en leverandør som takk for godt samarbeid. Men kan du egentlig ta imot gaven? Før du setter deg i godstolen, bør du tenke over både regelverket for gaver i arbeidslivet, etiske grenser og de skattemessige konsekvensene.

I denne artikkelen ser vi på:

• Hva straffeloven sier om gaver og representasjon
• Hvor grensen går mellom kundepleie og korrupsjon
• Hvilke gaver og middager som er skattepliktige
• Når bedriften kan få fradrag for bevertning

Lovverket rundt gaver og representasjon

Regelverket er todelt:

• Straffeloven regulerer korrupsjon og utilbørlige fordeler.
• Skatteloven regulerer når gaver og bevertning er skattepliktige.

I tillegg setter mange virksomheter egne etiske retningslinjer. Spesielt i bransjer der tillit er avgjørende, ser vi ofte en svært lav eller nulltoleranse for gaver.

De fleste forstår at det er ulovlig å motta betaling for å fremskynde en byggesøknad eller tildele oppdrag til nærstående uten konkurranse. Likevel viser flere norske dommer at gråsoner og feilvurderinger forekommer.

Korrupsjon eller kundepleie? Det strafferettslige utgangspunktet

Det grunnleggende prinsippet er at både giver og mottaker kan holdes ansvarlig dersom en fordel er utilbørlig. Fordelen blir utilbørlig hvis:

• Verdien er høy
• Den holdes skjult
• Den er gitt på grunn av mottakers posisjon
• Den har som formål å påvirke beslutninger eller sikre fordeler

Men hva med en enkel middag eller vinflaske? La oss se på noen eksempler:

Eksempler fra norsk næringsliv

En innkjøpssjef ble tiltalt for korrupsjon etter å ha mottatt tre middager verdt totalt 4 500 kroner. Han ble først dømt i tingretten, men frikjent i både lagmannsretten og Høyesterett. Dommen slo fast at det ikke var noen forventning om gjenytelse, og at dette falt innenfor rammen av normal kundepleie.

Kontrasten er stor til TetraPak-saken, hvor toppledere deltok på over 145 middager, 246 drikkeanledninger og flere utenlandsturer sammen. Her ble omfanget så omfattende at relasjonen beveget seg langt inn i korrupsjonsgråsonen.

Disse sakene viser hvor vanskelig balansegangen kan være. Det som i utgangspunktet er akseptabel kundepleie, kan bli problematisk dersom mengde, verdi eller kontekst endrer seg.

Hvor mye er egentlig greit?

Tre middager kan være uproblematisk i én sammenheng, men korrupsjonslignende i en annen – for eksempel hvis de finner sted midt i kontraktsforhandlinger. Derfor velger mange bedrifter å ha en streng intern policy, noen ganger med nær nulltoleranse for gaver og bevertning.

Husk: Et korrupsjonsdømt individ kan skade hele selskapets omdømme og tillit, ikke bare sin egen stilling.

Skatteregler for gaver og representasjon

Hovedregelen i skatteloven er klar: Enhver fordel vunnet ved arbeid er skattepliktig. Dette inkluderer gaver, middager, rabatter og reiser du mottar gjennom jobben.

Hva er skattepliktig?

• Mindre gaver eller måltider av beskjeden verdi er normalt ikke skattepliktige.
• Reiser uten faglig begrunnelse eller gaver av høy verdi er skattepliktige.
• Vinflasker og middager kan være greit, men ikke hvis de blir mange, dyre eller inngår i en sammenheng som tilsier motytelser.

Les også: Nye regler for naturalytelser.

For giver er reglene strengere:

• Representasjon gir som hovedregel ikke fradrag.
• Unntak gjelder for enkel bevertning, små gaver og oppmerksomhetsgaver av lav verdi.
• Fradrag for bevertning gjelder kun dersom det skjer i forbindelse med møter, forhandlinger eller demonstrasjoner – og kostnaden må være under fastsatte grenser (pt. 579 kr per person uten brennevin).

Hva med gaver til ansatte?

Har du kontroll på reglene for gaver til egne medarbeidere? Det finnes egne satser og grenser for dette – les mer i vår guide til gaver på arbeidsplassen.

Den problematiske gaven – kan du ta imot?

Så tilbake til flasken med Amarone. Kan du drikke den med god samvittighet?

• Ja, dersom verdien er moderat, ikke knyttet til kontraktsforhandlinger og ikke bryter med arbeidsgivers interne regler.

• Nei, dersom gaven er av høy verdi, skjult eller gitt i en situasjon der du kan påvirkes.

• Kanskje, dersom arbeidsgiver krever innrapportering til skattemeldingen – da må du varsle HR eller leder før du åpner flasken.

Til syvende og sist handler det både om jus, skatt og etikk. Vinen smaker best når du vet at den ikke etterlater en bismak av regelbrudd eller dårlig dømmekraft.

Medforfatter:
Anne Christine Wettre, Partner og fagleder for restrukturering- og insolvensavdelingen i Advokatfirmaet Ræder.