Nye regler for naturalytelser

21
des

av Torstein Heggen , 21. desember 2018

Nye regler for naturalytelser

Ansatte, arbeidsgiver og skattemyndighetene har vært enig om at reglene for naturalytelser har vært kompliserte, så fra nyttår skjer det endringer i regelverket. Den største endringen vil nok arbeidsgiveren oppleve, for de får nå rapporteringsplikt for ytelser fra tredjepart. I dette blogginnlegget vil jeg gå inn på noen av endringene som kommer.

Naturalytelser

Naturalytelser er andre økonomiske fordeler enn penger som man får på grunn av et arbeidsforhold. Litt enkelt kan man si at naturalytelser er alt man får (av ting, tjenester eller fordeler) av arbeidsgiver som ikke er penger, og ikke er refusjon av utlegg. I tillegg vil naturalytelser være alt man får av andre enn arbeidsgiver på grunn av ansettelsen. Det kan for eksempel være gaver eller rabatter fra kunder eller leverandører. Kunder, leverandører og andre forretningsforbindelser omtales videre som tredjeparter. Generelt er regelverket lagt opp slik at alt man får av fordeler gjennom sitt arbeid er skattepliktig for den ansatte, uavhengig av om det er penger eller naturalytelser. Heldigvis finnes det en rekke unntak, og noen av disse kommer vi inn på videre i innlegget.

Gaver

Gaver man mottar i arbeidsforholdet er etter de generelle reglene skattepliktige, men det er innvilget visse unntak. Følgende gaver kan mottas skattefritt fra arbeidsgiver eller tredjepart:

  • Gaver ved oppnådd tjenestetid i bedriften etter hvert tiende år i bedriften, men første gang etter 20 år (gjeldende regelverk sier 25 år). Beløpsgrensen for gaven er fortsatt kr. 8 000,-, men den ekstraordinære beløpsgrensen på kr. 12 000,- for gullklokke med inskripsjon oppheves.
  • Jubileums- og oppmerksomhetsgaver på inntil kr. 4 000,- per år (gjeldende regelverk sier kr. 3 000,-). Dette gjelder når arbeidstaker gifter seg, fyller runde år fra og med fylte 50 år, samt når mottaker går av med pensjon, eller slutter, etter minst 10 år i bedriften. Inkludert i jubileumsgaver er også gaver i forbindelse med at bedriften fyller 25 år, eller år som er delelig på 25.
  • Gaver av bagatellmessig verdi, som for eksempel en blomsterbukett, en rimelig vinflaske, etc.
  • Andre mindre gaver på inntil kr. 1 000,- per år. Beløpsgrensen gjelder summen av alle gaver man mottar i løpet av året, unntatt de ovennevnte gavene.

Merk at beløpsgrensene for jubileums- og oppmerksomhetsgaver, samt årlige gaver på inntil kr. 1 000,-, gjelder alle gaver man mottar fra både arbeidsgiver og tredjepart.

I gjeldende regelverk er det slik at bedriften kan premiere forslag til forbedringer i arbeidsprosesser og organisering med inntil kr. 2 500,-. Den regelen blir i budsjettet fjernet, da Finansdepartementet mener at arbeidsgiver i dagens samfunn kan forvente at de ansatte kommer med slike forslag.

Les også vårt blogginnlegg om regelverket for gaver i forretningsforhold.

Dekning av mat/overtidsmat

Når arbeidsgiver betaler mat for den ansatte, er det i utgangspunktet skattepliktig. Det er imidlertid unntak for overtidsmat. Det er vedtatt en forenkling av reglene, slik at skattefritaket gjelder inntil et bestemt beløp (beløpsgrensen er foreslått skal være kr 200,-) når man har jobbet sammenhengende minst 10 timer, og uavhengig av hvordan/hvem som betaler maten. Samtidig legges det opp til at man ikke lenger kan få et ulegitimert (altså uten kvittering) beløp (inntil kr. 92,- i 2017) skattefritt utbetalt, dersom man har sammenhengende fravær fra hjemmet på over 12 timer. Skattefritaket for arbeidsgivers tilskudd til matkuponger vil også bli fjernet.

Les vårt blogginnlegg om krav til innhold i reiseregning og utleggsregistrering

Avis

Det gjøres endringer rundt hva man skattefritt kan få dekket av abonnement på aviser. De som har «tjenstlig behov» for avis, kan få dekket abonnementet skattefritt. Finansdepartementet sier selv at grensen for «tjenstlig behov» skal settes lavt, og i praksis være så lav at de fleste vil være omfattet av skattefritaket. Det vil ikke være et krav om at man må betale et abonnement selv for å få skattefritaket.

Rabatter, bonuspoeng, etc.

Som tidligere nevnt er enhver fordel vunnet ved arbeid skattepliktig, såfremt det ikke er innrømmet unntak. Rabatter, bonuspoeng, etc. er også en fordel man får, og dermed skattepliktig. Det er imidlertid et område som er ganske komplisert å forholde seg til. Reglene i seg selv er kanskje ikke så vanskelige, men i praksis oppstår det en rekke utfordringer. Det er nemlig ikke alltid så enkelt å vite hva som er en fordel, og hva verdien av fordelen eventuelt er.

De nye reglene vil innebære at verdien av en rabatt skal fastsettes med utgangspunkt i omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet, altså det det vil koste en vanlig forbruker å kjøpe varen (eller tjenesten). Dersom man har hatt tilgang på å kjøpe varer f.eks. til engrospriser, vil det med de nye reglene fort bli slik at det som tidligere var skattefritt nå blir skattepliktig. Det legges også opp til at rabatter uansett ikke kan overstige 50 % av verdien av varen. I tillegg vil det innføres en øvre beløpsgrense (foreslått kr 7 000,-) for hvor mye rabatt man kan få. Endringene vil klargjøre en del områder som har vært usikre til nå. Det som helt sikker fortsatt kommer til å bli den store utfordringen, er å vurdere hva det vil koste en vanlig forbruker å kjøpe varen. Med førjulssalg, romjulssalg, nyttårssalg etc. er det ikke så enkelt å vite.

Vi kan også legge til at tilsvarende problemstillinger gjør seg gjeldende i andre former for rabatter, som for eksempel bonusordninger på fly, Trumf-poeng og tilsvarende ordninger. Det er skatteplikt også på den type fordeler. Enkelte ganger er det kanskje enkelt å vurdere verdien (for eksempel 1 poeng tilsvarer 1 krone), men andre ganger er det ikke like enkelt. Ved 10 000 poeng får du én flytur innenriks, eller du får en kupong på en fri vare. Det er mange måter man kan verdsette fordelen på, noe som gjør at skattemessig behandling kan være vanskelig å vurdere.

Innrapportering og konsekvenser for arbeidsgiver

Det vil være arbeidsgiver som får ansvaret for innrapportering av alle fordeler man får gjennom sitt arbeid, også det man får av tredjepart. Den ansatte må skatte av beløpet, arbeidsgiver må trekke forskuddsskatt og beregne arbeidsgiveravgift av fordelen.

De nye reglene vil altså kreve at arbeidsgiver holder oversikt over alle ytelser de ansatte får på grunn av arbeidsforholdet. Dersom innrapportering ikke finner sted, vil veien være ganske kort til tilleggsavgift. For arbeidsgiver er det derfor viktig å nedfelle i personalhåndbok/arbeidsreglement og/eller ansettelsesavtalen at arbeidstaker er forpliktet til å informere arbeidsgiver om alle fordeler man oppnår gjennom sitt arbeidsforhold (naturligvis ikke fordeler arbeidsgiver yter, da det forutsettes at arbeidsgiver har kontroll på dette). Vi antar at mange arbeidsgivere vil kreve at alle bonuspoeng som opparbeides tilfaller bedriften, og ikke den enkelte arbeidstaker. Mange vil nok finne det fornuftig å legge ned forbud mot å motta skattepliktige ytelser fra samarbeidspartnere. Det er selvfølgelig kjedelig for de ansatte, men kan spare veldig mye administrativt arbeid for arbeidsgiver.

De nye reglene klargjør en del områder som tidligere har vært usikre. Ansvaret plasseres ett sted, og man kan være enig/uenig i hvem som burde gjøre jobben, men det er positivt at usikkerheten blir borte. Uheldigvis medfører reglene samtidig at arbeidsgiver får en vesentlig oppfølgingsjobb, som i noen tilfeller kommer til å være vanskelig å følge opp. Dersom arbeidsgiver ender opp med en tilleggsskatt fordi en ansatt har fått en rabatt av en leverandør, og verken ansatt eller leverandør i strid med internt regelverk/avtaler har rapportert det til arbeidsgiver, kan man stille seg spørsmålet om hvordan rettsikkerheten til arbeidsgiver vil bli fremover. Uansett kan nok arbeidsgiver forvente seg at det blir vesentlig mer jobb å følge med på de ansattes naturalytelser/andre fordeler.

 

Torstein Heggen

Torstein Heggen

Faglig daglig leder, autorisert regnskapsfører