Hva betyr statsbudsjettet for din virksomhet?

Regjeringen sier de er opptatt av det norske næringslivet, både når det gjelder økonomiske rammebetingelser og å legge til rette for forenklinger. Vår mening er at forslaget til statsbudsjett ikke reflekterer dette godt nok, og at det sågar trekker i motsatt retning. Det er enkelte områder i budsjettforslaget vi reagerer ekstra på. 

Økning av arbeidsgiveravgift

Det foreslås å øke arbeidsgiveravgiftssatsen, der arbeidsgiver skal betale 5 % mer for den delen som overstiger kr 750 000,-. Arbeidsgiveravgiftssystemet er innrettet med forskjellige satser i dag, men det er basert på områder. Vi antar at endringen vil kreve vesentlige ressurser av leverandører/utviklere av lønnssystemer, da det er en endring i metodikken for beregning av avgiften. Slik utvikling må betales av næringslivet, og vi kan nok forvente at endringene i systemet på en eller annen måte ender opp som en økt kostnad for alle bedrifter med ansatte. 

I tillegg kommer selvfølgelig avgiftsøkningen som en kostnad. Når det gjelder forenkling går regjeringen helt feil vei. Dette forslaget vil åpenbart medføre økt kompleksitet i avstemmingsarbeidet, som både har konsekvenser for tidsbruk og risiko for feil.

Forslaget tar utgangspunkt i at grensen på kr 750 000 skal gjelde per arbeidsgiver. Vi må kunne regne med at en del vil forsøke å omgå reglene ved å fordele ansettelsesforhold mellom flere selskaper. Innad i et konsern vil man risikere gjennomskjæring dersom man gjør endringer kun for å redusere avgiften, og dette vil fort kunne ende opp med at de virksomhetene/eierne med størst ressurser tilgjengelig, enklest vil kunne finne måter å omgå reglene på.

Formuesskatten

Formuesskatten er foreslått økt. Så lenge eierskap i bedrifter er en del av formuesgrunnlaget, er dette direkte næringsfiendtlig. Det blir dyrere og dyrere å eie selskaper. Og det er ikke bare formuesskatten som går opp isolert. Regjeringen har også foreslått å redusere verdsettelsesrabatten for aksjer og næringseiendom. Det er riktignok også foreslått å redusere formuesverdien til driftsmidler, men det vil ikke veie opp for at verdsettelsesrabatten reduseres. 

Når eier skal betale formuesskatten er det veldig ofte behov for utbytte. Og det blir dyrere å ta ut utbytte også. Marginalskatten på utbytte skal øke med 2 prosentpoeng. Det tilsvarer over 4 % økning. Regnskap Norge har beregnet at en eier som eier en bedrift verdsatt til MNOK 200, vil måtte ta ut MNOK 2,77 i utbytte for å dekke formues- og utbytteskatt. Det er over en dobling fra MNOK 1,35 i 2021. Og man må altså tappe selskapet for 1 % av verdiene for å betale formuesskatten. Og for å sikre at ingen omgår reglene, skal virkningstidspunktet for utbytteskatten være 6. oktober. Så der er det allerede for sent å tilpasse seg.

Grunnrente skatt

Vi har allerede fått beskjed om grunnrente skatt på maritim næring og strømproduksjon, som naturligvis vil slå hardt ut for de virksomhetene som rammes.

Tidligere har vi skrevet om skatt på enkelte formuesgoder (bil, hus/hytte og fly/helikopter). Det har regjeringen bestemt seg for å utsette, med nytt forslag i løpet av 2023 (som skal gjelde fra 2024). Med de signalene vi ser i budsjettforslaget for 2023, er vi spent på om regjeringen tar innspillene de har fått til seg eller om forslaget som er lagt frem blir lagt frem om et år med kun mindre endringer.

Her får du detaljene fra statsbudsjettet 2023