Hva er verdien av kompetanseheving?

25
okt

av Torstein Heggen , 25. oktober 2016

Har din regnskapsavdeling riktig kompetanse?

Verdien av kompetanse

I skrivende stund sitter jeg på et hotellrom i forbindelse med en travel kurshøst, og har fått litt tid til å reflektere over hvor heldig jeg er som jobber i en bransje som har et stort fokus på kompetanse og kompetanseheving. Autoriserte regnskapsførere må løpende ha minimum 77 timers etterutdanning de siste tre år, ellers bortfaller retten til autorisasjon. Revisorer som skal være oppdragsansvarlige har et enda høyere krav med 105 timer.

Jeg har vært så heldig å bli invitert av Revisorforeningen til å holde kurs i bokføringsregelverket, og i løpet av oktober kommer rundt 1 000 deltakere på disse kursene til å friske opp gammel kunnskap og ikke minst lære en del nytt. Og det er bare ett av mange temaer og kurs Revisorforeningen har. Regnskap Norge avholder likeledes en rekke kurs, og jeg har ikke tall på hvor mange kursdager som disse to foreningene sørger for.

Kompetanse koster – men det er verdt hver eneste krone

De store regnskaps- og revisjonsselskapene har ofte interne opplegg. I Amesto AccountHouse har vi i 2016 planlagt mellom 40 og 50 timer med forskjellige kurs, slik at alle ansatte skal kunne få kurs de kan ha nytte av. For vår del er det helt sentralt at alle ansatte deltar på kurs. Det hadde ikke vært realistisk å sende alle ansatte på så mange eksterne kurs vi nå tilbyr internt. Kostnaden hadde rett og slett blitt for høy. Ikke nok med at et eksternt heldagskurs koster flere tusen per stykk, det blir også et stort inntektstap fordi den ansatte på kursdagen ikke får noen timer til fakturering. Sistnevnte blir naturligvis en kostnad for oss når vi har kurset internt også, men vi kan jo ikke regne med at kompetanseheving skal komme helt gratis. Og det er kanskje kjernen – det koster mye å vedlikeholde og øke kompetansen. Spørsmålet er hvor mye man er villig til å investere, og ikke minst hva alternativet er.

"Jeg tror mange ledere burde stille seg spørsmålet om hvorvidt økonomimedarbeiderne har tilstrekkelig kunnskap om regnskap, bokføring, skatt og avgift. De burde nok også stille seg spørsmålet om det er effektivt å ha en intern regnskapsavdeling/økonomiansatte."

Vi vet at de siste årene har flere og flere prosesser blitt automatisert, og det er en utvikling som definitivt ikke kommer til å stanse nå. Vårt levebrød fremover vil ikke være å kontere bilag. Det vi skal leve av er høy kompetanse innen økonomiområdet. Å ikke investere i kompetanse mener jeg derfor vil være å redusere mulighetene for fremtidig overlevelse. I tillegg har det vist seg at selv om det koster å ha et så stort fokus på kompetanse, er det økonomisk lønnsomt. Kanskje ikke det året man starter et slikt opplegg, men over tid kommer lønnsomheten.

Manglende kompetanseheving

Mindre regnskapsbyråer har kanskje ikke mulighet til å sørge for kursing internt, og må derfor søke bistand hos kursleverandører, som for eksempel Regnskap Norge. Vi vet at de autoriserte regnskapsførerne blir sendt på kurs, for autorisasjonen skal jo opprettholdes. Men hva med alle ansatte som ikke er autoriserte? Får de nødvendige kurs? Jeg tror dessverre at svaret i mange tilfeller er nei. De fleste får trolig kurs, men det er de autoriserte som blir prioritert. Men vi skal ikke svartmale situasjonen helt. Ansatte i regnskapsbyråer har jo en annen fordel også; de jobber i et sterkt fagmiljø. Alle regnskapsbyråer har minst én autorisert regnskapsfører, og kunnskap blir delt mellom kollegaer. Man er ikke alene.

Det bringer meg over til en annen gruppe som sliter med helt andre utfordringer: økonomimedarbeidere i interne regnskapsavdelinger, spesielt små avdelinger. Kanskje det bare er én eller to ansatte. Mitt inntrykk, både basert på egen og andres erfaring, er at kursing ikke er noen selvfølge i slike avdelinger. Det er nok mange bedriftsledere som ikke med hånden på hjertet kan si at økonomimedarbeiderne i bedriften får tilstrekkelig med kurs. I mange tilfeller er  kanskje situasjonen til og med slik at ingen vet at det er behov for kurs. Når man da samtidig vet at fagmiljøet er veldig lite eller fraværende (for én medarbeider kan vel ikke kalles et miljø), ser vi at kompetansedeling heller ikke er noe man alltid kan støtte seg på. Og hvor enkelt er det egentlig å være alene om å måtte følge med på alt som kommer av nye regler? Hvor mange abonnerer på relevante nyhetsbrev? Hvor mange har økonomiske oppslagsverk man kan benytte?

Kan økonomimedarbeideren nok?

Forutsetningene tatt i betraktning gjøres det en veldig god jobb i mange regnskapsavdelinger, men det er nok ikke uten grunn at jeg har hørt fra mange revisorer at det som leveres fra interne regnskapsavdelinger i gjennomsnitt har dårligere kvalitet enn det som kommer fra regnskapsførerselskaper. Jeg tror mange ledere burde stille seg spørsmålet om hvorvidt økonomimedarbeiderne har tilstrekkelig kunnskap om regnskap, bokføring, skatt og avgift. De burde nok også stille seg spørsmålet om det er effektivt å ha en intern regnskapsavdeling/økonomiansatte. Eller kan det være slik at arbeidet blir utført mer korrekt og mer effektivt av en regnskapsfører som vet hva han driver med?

 

Torstein Heggen

Torstein Heggen

Faglig daglig leder, autorisert regnskapsfører