<img height="1" width="1" src="" data consent-src="https://www.facebook.com/tr?id=316501478786790&amp;ev=PageView &amp;noscript=1" data-category-consent="cookie_cat_marketing">

Søk på dette nettstedet:

30. jan

Åpenhetsloven: 6 steg for å komme i gang med aktsomhetsvurdering

Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022 og stiller tydelige krav til hvordan virksomheter skal jobbe systematisk med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egen virksomhet og i verdikjeden.

For å komme i gang med arbeidet, bør virksomheter følge en strukturert prosess basert på anbefalinger fra Forbrukertilsynet og OECDs veileder for ansvarlig næringsliv.

Forbrukertilsynet fører tilsyn med loven og har signalisert at veiledning vil vektlegges i startfasen. Samtidig er det tydelig at omfattende og åpenbare brudd, særlig på informasjonsplikten, kan føre til sanksjoner. Virksomheter som ikke tar sitt ansvar på alvor, risikerer derfor både omdømmemessige og juridiske konsekvenser.

 

OECD

 

Hva krever åpenhetsloven?

Virksomheter som omfattes av loven skal gjennomføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv.

Et hovedmål i retningslinjene er at næringslivet skal bidra til bærekraftig utvikling og unngå negativ påvirkning på:

  • menneskerettigheter
  • arbeidstakerrettigheter
  • miljø
  • antikorrupsjon
  • åpenhet og god virksomhetsstyring

Aktsomhetsvurderinger er ikke en engangsøvelse, men en kontinuerlig og gjentakende prosess.

De 6 stegene for å etterleve åpenhetsloven

 

1. Forankre ansvarlighet i styret, ledelsen og interne retningslinjer

Styret må formelt forankre ansvaret for etterlevelse av åpenhetsloven. Dette innebærer å:

  • vedta hvordan aktsomhetsvurderinger skal gjennomføres
  • sikre at redegjørelse for aktsomhetsvurderinger publiseres årlig
  • sørge for at informasjonsplikten etterleves

Ansvar må tydelig plasseres i organisasjonen, og det bør etableres etiske retningslinjer for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Retningslinjene bør være offentlig tilgjengelige og kommuniseres tydelig til ansatte, leverandører og forretningspartnere.

2. Kartlegging og risikovurdering

Virksomheten må kartlegge faktiske og potensielle negative konsekvenser knyttet til egen virksomhet, leverandører og øvrige forretningsforbindelser.

Kartleggingen kan deles i tre faser:

  • identifisere hvor risikoen er størst
  • vurdere hvilken negativ påvirkning risikoen kan ha
  • analysere sannsynlighet og alvorlighetsgrad

Risikovurderingen tar utgangspunkt i risiko for skade på mennesker, ikke risiko for virksomheten alene.

3. Stanse, forebygge eller redusere negativ påvirkning

Dersom kartleggingen avdekker negativ påvirkning, skal virksomheten iverksette tiltak for å:

  • stanse pågående brudd
  • forebygge fremtidige brudd
  • redusere skadeomfanget

Tiltak kan være å følge opp leverandører tettere, midlertidig stanse samarbeid eller i alvorlige tilfeller avslutte forretningsforhold.

4. Overvåke tiltak og resultater

Virksomheten må følge opp om tiltakene faktisk har ønsket effekt. Dersom tiltakene ikke er tilstrekkelige, må nye vurderinger og handlinger gjennomføres. Eventuelle beslutninger om å avslutte samarbeid bør også vurdere sosiale og økonomiske konsekvenser.

5. Kommunikasjon og informasjonsplikt

Virksomheten må etablere rutiner for å håndtere informasjonsforespørsler. Informasjonsplikten gjelder allerede fra 1. juli 2022, og alle skriftlige forespørsler skal besvares innen tre uker.

I tillegg skal virksomheten årlig offentliggjøre:

  • hvordan risiko er identifisert
  • hvilke negative konsekvenser som er avdekket
  • hvilke tiltak som er iverksatt

6. Sørge for gjenoppretting og erstatning

Dersom virksomheten har forårsaket eller bidratt til skade, skal den bidra til gjenoppretting. Formen for erstatning avhenger av skadeomfang og type brudd, og kan variere fra økonomisk kompensasjon til andre korrigerende tiltak.

Hvorfor starte nå?

Systematisk arbeid med åpenhetsloven gir:

  • bedre oversikt over risiko i verdikjeden
  • styrket etterlevelse av lovkrav
  • økt tillit hos kunder, investorer og myndigheter
  • et bedre grunnlag for bærekraftig verdiskaping

Har du spørsmål om åpenhetsloven eller hvordan din virksomhet bør komme i gang med aktsomhetsvurderinger?

Bærekraftsekspertene i Amesto FootPrint hjelper deg gjerne på veien. Ta kontakt for en uforpliktende prat, eller les mer om aktsomhetsvurdering via lenkene nedenfor.

 

Christine Lundberg Larsen Christine er daglig leder i Amesto Footprint, med bred erfaring innen bærekraftsrådgivning, rapportering og strategi. Hun er forfatter, universitetslektor ved NMBU og medlem av Regelrådet.

IMG_0665_500_some

Tett gapet mellom gode intensjoner og stolte prestasjoner.

Hjelp til å komme i gang?

Vil du vite mer om åpenhetsloven og hvordan dere kommer i gang? Eller trenge du bistand til å hvordan ditt selskap skal ta en aktsomhetsvurdering? Ta kontakt så hjelper vi deg.