8. mars – kvinner i ledelse

8
mar

8. mars – kvinner i ledelse

I Amesto AccountHouse Norge er fem av seks i ledelsen kvinner. Det er helt tilfeldig. Ingen kvotering, ingen strategi, utelukkende fordi de som i dag sitter med jobben var de best kvalifiserte. Å jobbe et sted der dette på helt naturlig vis har blitt sammensetningen i ledergruppen er noe jeg er veldig stolt av. At vi i tillegg har klart å levere det beste resultatet selskapet noen gang har hatt, ja det er jo ganske artig det også. Nå tror jeg ikke det er slik at A – kvinner i ledelsen førte til B – beste resultatet noen gang. Jeg tror snarere det er A – riktige mennesker i selskapet førte til B.

Kvinner i ledelse

Selv om Amesto AccountHouse har en kvinnelig majoritet i ledelsen ønsker jeg allikevel å reflektere over hva som gjør at andelen kvinner i lederstillinger i 2016 fremdeles kun ligger på 35.8 prosent.

Det skrives til stadighet artikler og kronikker som handler om at kvinner også må få topplederstillinger, at de må hjelpes frem, at det må politiske tiltak til og at likestillingen ikke fungerer. Det er vel og bra med tiltak, lover og reguleringer, men jeg tror nok at de fleste kvinner så vel som menn ønsker å få stillingen som leder utelukkende basert på sine kvalifikasjoner og ikke som et resultat av hvilket kjønn de er. Grunnen til at det er manglende kvinner i ledelsen er mye mer kompleks enn hva et blogginnlegg kan belyse, men det er spesielt to ting jeg mener er viktig å rette fokuset mot: rekrutteringsprosessen og oss kvinner selv.

Rekrutteringsprosessen

Det siste året har det vært en god del fokus på rekruttering av toppledere, og at valget stort sett har falt på menn. Det har blitt stil spørsmål ved om de som har rekruttert, samt styrene sitter med ubevisste fordommer som trenerer en sunn rekrutteringsprosess. Men muligens er det enda mer komplekst enn det. Kanskje det ikke går så mye på kjønn som på skillet mellom maskuline og feminine kvaliteter.

Det å definere hva som er feminine og maskuline kvaliteter er i seg selv problematisk. Noen mener det er biologisk betinget, andre at det er noe man lærer og andre igjen mener det er kulturelle betingelser som ligger til grunn.

Jeg har nylig lest et studie om rekrutteringsprosesser som viste at i en gruppe med kun kvinner, var det kvinnene med de mest maskuline egenskapene som ble valgt. «Maskuline egenskaper» er i studiet definert som egenskapene som er nært knyttet opp til effektivitet, handlekraft og det med å få jobben gjort. De «feminine egenskapene» er definert som nærhet, omtanke og omsorg. Dette vil med andre ord innebære at dersom en kvinne med «myke» verdier stiller likt med en mann i en rekrutteringsprosess, så vil trolig den mannlige kandidaten bli valgt fordi vedkommende fremstår som innehaver av mer maskuline egenskaper og dermed antas å være en bedre leder. Dersom det er sant er jo dette svært problematisk. Er det ikke slik at en kombinasjon at kvaliteter (også beskrevet som som androgynitet) muligens gir den beste lederen?

En nylig publisert doktorgradsstudie av Anne Grethe Solberg bygger opp under dette resonnementet og sier at,

«androgyne ledere rapporterer om det beste innovasjonsklimaet i sine grupper. Et godt innovasjonsklima handler om å ha tydelige felles mål og visjoner, skape trygghet for deltakere i arbeidsgruppen, å legge til rette for idéutveksling og kreativitet, og holde gruppas arbeid saksorientert.»

Det er viktig at vi som sitter i stillinger der vi skal rekruttere personale, samt rekrutteringsselskap og headhuntere som rekrutterer til lederstillinger jevnlig tar en fot i bakken og konfronterer bevisste eller ubevisste fordommer man muligens besitter.

Kvinners syn på seg selv

Jeg ble i vinter selv tilbudt en lederstilling i Amesto AccountHouse. Før jeg takket ja til stillingen tok jeg flere runder med meg selv; det var for mye ansvar, det kan bli mye jobbing og sist men ikke minst så er jeg mor. Det siste argumentet var det mest tungtveiende. Hva om barna blir syke? Hva om jeg samtidig har noe viktig jeg skal gjøre på jobb? Nei, det kom til å bli altfor utfordrende. Men hvilke type argumenter er dette? Ikke en eneste gang kom argumentet om at jeg ikke er kvalifisert eller dyktig nok på bordet. Og hvorfor det? Jo, fordi jeg vet at jeg er dyktig nok og at jeg kan klare jobben. Hva er det da å lure på? Hvorfor brukte jeg da alle disse andre argumentene for å takke nei til jobben?

Jeg tror at kvinner som også er mødre sliter med en konstant dårlig samvittighet, uavhengig av hvilken stilling og yrke du har, og uavhengig av hva man gjør mellom kl 8 og 16. Alle mødre ønsker det beste for barna sine og bekymrer seg konstant. Spiser de nok? Får de i seg nok grønnsaker og fisk? Leser jeg nok for dem? Listen er lang, og jeg tror de fleste mødre kjenner seg igjen i dette.

Hvorfor plager vi oss selv med dette? Og hvorfor skal dette hindre oss kvinner i å ta lederstillinger? Jeg mener at vi kvinner må slutte å være så harde mot oss selv. Det kan være mye jobbing, utfordringer og mye bekymringer som man tar med seg hjem i alle jobber og på alle stillingsnivåer. Jeg tror ikke det er unikt og forbeholdt ledere. Som mor og kvinne tror jeg at vi plager oss med disse bekymringene uansett hva, og uansett stilling og posisjon. Kvinner må bli flinkere til å tørre, og ikke bekymre seg for alt som kan gå galt. Så lenge du gjør ditt beste, tar vare på barna dine, er tilstede mentalt når du er sammen med barna, så er du mer enn god nok.

Jeg har fått en unik mulighet i Amesto AccountHouse. Som regionsdirektør for region Vest følger det også med et stort ansvar, og det er til tider mye jobb og sene kvelder. Men jeg har en fleksibel arbeidsgiver, en arbeidsgiver som har forståelse for at man også har familie som man ønsker å prioritere. Det er fullt mulig å tilrettelegge for kvinner i lederstilling slik at de kan kombinere dette med rollen som mor. Jeg jobber svært sjelden mellom kl 16 og 19, da prioriterer jeg familien min. Til tross for at jeg ikke legger ned 12-timers arbeidsdag hver dag klarer jeg likevel å skape gode resultater. Hvem som er de dyktigste lederne handler ikke om hvem som legger ned flest timer på jobb, men hvem som gjør de riktige tiltakene, er mest effektive og mest fokusert på målet.

Hvis du får muligheten til å ta en lederjobb, ta den! Rekk opp hånden og si, "jeg har kompetansen, jeg er dyktig og jeg tar utfordringen". Det viser at du er en kompetent kvinne med bein i nesen, og det må vel være et fantastisk forbilde å være for sine barn og resten av omverden?

 

Caroline Gjerding
Regionsdirektør Region Vest
Mobil: +47 95 72 03 97
caroline.gjerding@amesto.no