Arbeidstid og overtid – hva sier loven?

Samtidig er dette hverdagen til de som jobber innen økonomi, regnskap og lønn. Dette er man klar over når man velger jobb innenfor disse yrkene. Årsavslutning, månedsrapportering, terminavstemming, osv. er en del av stillingen. Utfordringen rundt arbeidstid og overtid oppstår fordi det er mye som skal gjøres i løpet av kort tid, og derfor blir det lagt ned mange timer i enkelte perioder av året. I andre perioder er det stille, med gode muligheter for kortere arbeidsdager.

Spørsmålet er om man faktisk er pliktig til å utbetale overtid når arbeidstakeren må jobbe utover kvelden, selv om hun uken eller måneden etterpå ikke klarer å fylle opp arbeidsdagen med nok arbeid.

Mange norske bedrifter står overfor en vanskelig økonomisk situasjon, og det er nødvendig å se på lovverk og goder. Igjennom mange år har det vært gode tider i norsk økonomi og bedrifter har gitt ansatte litt ekstra. Det kan være lurt å se på lovverket rundt arbeidstid og overtid. Alle er tjent med å ha en optimal løsning på dette området, og på den måten beholde et sunt lønnsnivå, og samtidig holde antall bedrifter som må sette kroken på døra så lavt som mulig.

Derfor er det ønskelig at man ser på hvilke muligheter man har.

LA OSS SE HVA LOVEN SIER

I Norge har vi et sett lover som beskytter både arbeidsgiver og arbeidstaker, og det er god oversikt over hvilke rettigheter hver part har. Overtid og arbeidstid er intet unntak.

Lovverket er tydelig, og dette reguleres gjennom Arbeidsmiljøloven kapittel 10 – Arbeidstid.

Lovens §10-4 regulerer Alminnelig arbeidstid. Loven er omfattende og §10-4 har en rekke ledd. Hovedpunktet i denne loven er derimot ledd 1 - Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager,

Deretter er det en rekke andre ledd i paragrafen som regulerer avvikene opp mot ledd 1, alminnelig arbeidstid er hva som danner grunnlaget for en eventuell overtidsbetaling. 

SÅ HVA SIER LOVEN OM OVERTID?

Overtid reguleres av §10-6- Overtid.

Hovedpunktet i denne paragraf er ledd 1 som sier følgende:

(1) Arbeid utover avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det

Deretter følger en rekke andre ledd i paragrafen som regulerer hvor mange timer innenfor hvilket tidsspenn som er styrende. Dette sikrer arbeidstakeren slik at det er en balanse mellom jobb og privatliv, selv i hektiske perioder.

I arbeidsmiljøloven er det bestemt at overtidstillegget må være minst 40 prosent av kontraktsfestet timesats. I en del tariffavtaler er det gitt tilslag på høyere overtidskompensasjon. 

Kombinasjonen av disse paragrafene innenfor Arbeidsmiljøloven har dermed ført til at man innenfor en og samme måned kan opparbeide seg overtid, uten å faktisk jobbe mer enn 100 prosent stilling i løpet av måneden.

TENK FØLGENDE SCENARIO:

Kari jobber 20 timer mer i løpet av de første 2 ukene av januar, dette gjør hun for å rekke fristene som er satt av både myndigheter og firmaet hun er ansatt i. Dette gir Kari rett på overtidsbetaling for disse 20 timene. Kari jobber i en bedrift som tilbyr fleksitid, og avspasering, og dette benytter Kari seg av i de neste 2 ukene siden det da er mye roligere. Kari jobber faktisk 20 timer mindre i denne perioden enn hva hennes stilling tilsier. Totalt for måneden så har Kari jobbet sin 100 prosent stilling, men hun har også mottatt overtidstillegg på de timene hun jobbet i første halvdel av måneden. 

Dette forekommer oftere enn man tror siden det i mange bransjer opereres med frister og topper i løpet av måneden som utløser overtid, samtidig som bedriftene tillater flexitid til sine ansatte.

UNNTAK TIL ARBEIDSMILJØLOVEN

Så hvordan kan vi finne en god løsning på dette, en løsning som gagner både arbeidstaker og arbeidsgiver? Ved å benytte seg av muligheten i Arbeidsmiljøloven §10-5 kan bedrifter inngå skriftlig avtale med de ansatte om gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Det er begrensninger innenfor utvidelse også, men det skaper større fleksibilitet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Mange vil nok hevde at dette først og fremst gagner arbeidsgiver. Men tenk litt over det.

Ved å sette seg ned å gjennomgå arbeidsoppgavene og sammenligne de med stillingsinstruksen så får man verifisert at arbeidsmengden er riktig balansert. Det gir deg som arbeidstaker mulighet til å komme med dine innspill på mengden oppgaver, frister, frekvens osv. Det gir deg den dokumentasjonen du trenger for å sikre at du får overtidsbetalt når du jobber med oppgaver som tilsier at du skal ha det. Og skulle du være så uheldig at du kommer i en tvist med arbeidsgiver rundt timene du har jobbet, og overtidsbetaling, så har du dokumentasjonen i orden. 

De ansatte som typisk berøres av dette er ansatte som sitter på individuelle oppgaver, utenfor bedrifter med tariffavtaler. Det er ansatte med stor fleksibilitet i jobben sin, og som derfor kan se seg enig i at det er urimelig at man innenfor en og samme måned kan få utbetalt overtid, men samtidig ikke jobbe mer enn sin avtalte stilling.

HUSKELISTE TIL ARBEIDSTAKER SOM BERØRES AV OVERTIDSARBEID 

• Alminnelig arbeidstid er opptil 9 timer per dag, eller 40 timer per uke
• I henhold til lovverket skal arbeidsoppgavene skal være midlertidige og begrenset til et gitt tidsrom. Husk å få dette dokumentert. Spesielt hvis oppgaven er en del av stillingsinstruksen du har takket ja til
• Ta stilling til om timene som ble jobbet som overtid faktisk var overtid, eller var det oppgaver som kunne vært gjort på et annet tidspunkt, der det ikke var like stort tidspress

HUSKELISTE TIL ARBEIDSGIVER SOM BERØRES AV OVERTIDSARBEID

• Overtid skal være til oppgaver som er ekstra
• Fleksitid er ikke et lovbestemt gode. Vurdering om det kan være bedre for bedriften med fast arbeidstid bør gjøres
• Overtidstillegget trenger kun være 40 prosent av kontraktsfestet timesats.
• Mulighet for å skriftlig avtale utvidet periode for gjennomsnittsberegning av arbeidstid opptil 52 uker